Planleggingen var som følger:
- Fredag avreise til Lenningen
- Lørdag topptur til Spåtind
- Søndag avreise til Valdresflya og gå inn til Torfinnsbu
- Mandag skulle jeg gå til Bygdin høyfjellshotell
- Tirsdag gå tilbake til flya og kjøre hjem
Men som så ofte før; det gikk ikke helt etter planen
Fredag gikk etter planen og var fremme på Lenningen fjellstue på ettermiddagen.
Lørdag staret med regn, så det ble en tur til Fagernes før jeg tok turen til Spåtind.
Startet ved Feplassen og la i vei oppover. Følte meg ganske sprek og gikk forholdsvis fort. Som niste hadde jeg et eple og litt vann.
Tok ikke pauser før jeg var ved den siste, bratteste kneika rett før toppen. Vel på toppen blåste det skikkelig surt, så opphldet ble kortest mulig. Turen opp tok 1 time og 40 minutter.
Ned igjen ble det kaldt, da jeg hadde kraftig motvind hele veien. Kjente at jeg burde hatt både lue, hansker og bøff.
Lørdag kveld ble det grillings med Trine og Syver i Lavvoen. Trivelig å sitte i Lavvoen å se på solnedgangen.
Søndag derimot følte jeg meg veldig dårlig, og det var ikke på grunn av for mye ‘Møllers tran’ i Lavvoen. Det svei nedover i lungen, verket i nakke og armer og ble andpusten bare jeg gikk 3 meter. Siden jeg hadde tenkt å gå til Torfinnsbu den dagen, fant jeg det best å stikke innom legevakta i Fagernes på vei oppover.
Der ble jeg prompte lagt på en benk og påkoblet ledninger overalt på kroppen. Det ble målt blodtrykk på begge sider, oksygenopptak og EKG. Alt i sin skjønneste orden. Jeg er ganske god på selvdiagnose, så jeg konkluderte med at min gamle antagonist, nakken, hadde slått til igjen.
I den tilstanden jeg var i, tok jeg ikke sjansen på noen langtur til fots, så det ble i stedet en smertefull natt i en leilighet på Haugseter.
Hjemtur på søndag via Skåbu og praktfulle Vinsterfossen.
Vel hjemme var det bare å kontakte mirakelmannen Morten Brøtmet. 4 behandlinger er nakken god som ny.
