2024- 7torp runden

I fjor bestemte Mona, Varg, Isak og jeg oss for å gå 7-torp-runden. Starten gikk fra Lebiko – et sted som oser av både gammel skog og høy moral. Vi var fulle av pågangsmot, nysmurte sko og kanskje litt for store ambisjoner. "Dette blir en rolig og kulturell rusletur," sa noen optimistisk i starten. Vi nevner ikke navn. Men 7-torp-runden er ikke bare en hyggelig rusletur. Den er en reise gjennom tid, svette, og enkelte partier der kartet ser ut til å være laget av noen som hatet stier. Underveis møtte vi både ur, røtter og myr, og enkelte torp lå så godt skjult at vi begynte å lure på om de egentlig eksisterte, eller bare var en del av et slags lokalhistorisk gjettelek. Vi diskuterte flittig om vi var på rett vei, om dette faktisk var “det fjerde torpet” eller bare en tilfeldig haug med mose og plank. Varg tok det hele med stoisk ro – snuste på alt som kunne minne om rev, elg eller gammal niste – mens Isak imponerte med godt humør og uventet mange spørsmål om hvor langt det var igjen. Mona holdt tempoet oppe og humøret høyt, og jeg? Vel, jeg prøvde bare å ikke tråkke i den neste myra. Etter noen timer, og en god del diskusjoner om hvor mange torp vi egentlig hadde passert, kom vi tilbake til Lebiko – slitne, fornøyde og akkurat passe støle. Vi hadde gått 7-torp-runden, og vi hadde overlevd. Bare det er jo en bragd. En minnerik tur med god blanding av natur, historie og solid trim. Og kanskje et par ekstra torp som ikke var på kartet, men som definitivt var på beina våre.