Om integrering

For et par år siden tenkte jeg at jeg skulle gjøre noe samfunnsnyttig og samtidig teste ut mine fordommer (eller om jeg hadde noen).
Engasjerte meg derfor som flyktningeguide for Røde kors.
Jeg fikk tildelt en 40-åring fra Eritrea som jeg skulle hjelpe med norsk språk, regler, NAV, altinn og alt det andre som vi innfødte får god tid å lære oss. Fordommene forsvant ganske fort da jeg oppdaget at både han og de andre Eritreerne jeg ble kjent med, er svært arbeidssomme, vennlige, gjestfrie og glade for å bli kjent med innfødte nordmenn.
Det første vi strevde med var å ta førerkort på personbil. Første øvelseskjøring var et mareritt og jeg tenkte at dette kommer til å ta tid.

Etter flere øvelseskjøringer gikk det sakte men sikkert fremover, men fremdeles ikke godt nok til å ta noen førerprøve. Så ble det en litt lengre pause i kjøringen, men en dag fikk jeg melding om at han hadde tatt lappen. Det viste seg at han hadde trent hardt sammen med en annen Eritreer og til slutt hadde bestått prøven(mulig jeg var en dårlig lærer). Deretter kjøpte han seg bil og ble plutselig mere optimistisk med tanke på jobb. Meldte seg ledig på diverse vikarbyråer og tok alle jobber som ble tilbudt, natt eller dag, helg eller hverdag. Og så plutselig en dag kommer han på besøk til meg og forteller gledesstrålende at han har blitt tilbudt fast jobb. Gledet seg til å jobbe 0700-1500 og med fri helgene. Nå var han allerede i gang med å planlegge kjøp av hus.
Det ble ikke noe hus i første omgang, men en leilighet på Dal. Nok et trinn på den sosiale rangstigen ble forsert.
Nå har han giftet seg og de har fått sitt første barn.

Dette er en historie som trengs å fortelles for å skape litt motvekt til alt det negative som kommer frem i media og diverse sosiale media.

Syns du integrering fungerer dårlig, kan du jo spørre deg selv: Hva kan jeg gjøre for å bedre integreringen ?